Kunnskapsministeren er bekymret for at læringsresultatene går ned, at motivasjon og trivsel faller, samt at fravær og mobbing øker. Dette må vi gjøre noe med, og noen av svarene er at vi må sørge for en mer praktisk skole med mer fysisk aktivitet, noe som resulterer i bedre konsentrasjon og god læring.
Viktigheten av fysisk aktivitet poengteres i nyere forskning, og tiden er inne for å innføre dette i skoleverket i større grad enn hva som er tilfellet i dag. Det handler om å gi barn og unge mestringstro, og det er en sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og troen på at de kan mestre ulike ting.
Det handler om å tilrettelegge for fysisk aktivitet, på tvers av kulturer, geografi og sosioøkonomisk status. Fysisk aktivitet kan legges inn i de ulike fagene, og det skjer noe magisk når vi evner å bevege oss sammen. Det skaper fellesskap, mestringsopplevelser, og ikke minst evne til å samarbeide.
Skolen er rett og slett for teoritung, og skoledagen må bli mer fleksibel. Dette kan bedres ved å satse på praktisk skole. Mer praktisk kunnskap er gull verdt med tanke på rekrutteringa til ulike yrkesfaglige utdanninger. I tillegg stimulerer det å snekre, male, lage mat og spille på et instrument, kreativiteten vår.
Dette fordrer imidlertid at vi må få inn lærere med kompetanse innenfor disse fagfeltene, og etter mitt syn, må det komme ressurser fra statlig hold for å hjelpe kommunene til å iverksette nødvendige endringer. Hvis ikke, er faren at regjeringens visjoner ikke blir igangsatt etter hva som er intensjonene.
Det snakkes om disiplin- og atferdsproblemer i skolen. Slik skal vi ikke ha det. Læreren er, og skal være, sjefen i klasserommet. Det skal settes krav og forventninger til elevene, samtidig som elevene møter lærere som har evne til å vise omsorg og støtte. Læring henger sammen med at det etableres ro, god gruppedynamikk og hensiktsmessige samspillsmønstre mellom elev-elev og voksen-elev.
Læreren har ansvaret for relasjonsbyggingen, men det hjelper lite dersom det fester seg holdninger som resulterer i utfordrende atferd. Her har vi som foresatte et ansvar. Folkeskikk, høflighet og vennlighet læres flere steder, og vi trenger et krafttak hvor myndigheter, skole og hjem trekker i samme retning. Læreren er nøkkelpersonen på skolen. Foresatte utenfor skolen.
Vi må bygge tillit mellom hverandre, og skape felles forståelse om rollene våre. Fokuset må være på hva nærmiljøene, som ofte er bygget rundt en skole, kan gjøre for å skape et inkluderende fellesskap. Det er når vi begynner å bry oss om hverandres ve og vel, at robuste individer og sterke fellesskap skapes.
Regjeringen legger i disse dager ut en Stortingsmelding som omhandler 5.-10. trinn. Hovedmålet for meldingen skal være å utforske og beskrive hvordan skolen i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling. Noen viktige momenter her, er at vi oppretter et eget nasjonalt program for en mer praktisk skole. Vi foreslår å innføre valgfag for elever på 5.-7. trinn. Lesesatsingen styrkes gjennom blant annet etablere muligheter for at skolebibliotekene kan gjenoppstå, og vi fortsetter med å få inn flere trykte lærebøker i skolen.
Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barna våre. Det er laget en nasjonal strategi for rekruttering til lærere i barnehage og skole. Rekrutteringa må opp. Statusen styrkes, og det er vår «fordømte» plikt å sørge for at det er nok lærere i klasserommene og i skolemiljøet.
Det sies fra alle hold i diverse valgkamper at vi «satser på lærerne», eller «la læreren være lærer». Greit nok, men det er ord og setninger uten kraft, for vi har ikke klart å omsette det i praksis. Derfor må det et lærerløft til. Vi må våge å se på lærerutdanningen, og jeg har klokketro på at lærerstudenter må få enda mer praksis i skoleverket. Det er der håndverket læres, og det er i skolen at studentene kan få trent opp evnen til å forstå den tiden vi lever i.
Alt henger sammen med alt. Ordene tilhører Kunnskapsministeren. Og det er sant det hun sier. For det handler om læring, fysisk aktivitet, praktiske oppgaver, mestringstro, trygghet, muligheter og folkeskikk. Ta bort det ene momentet, så ramler noe av det andre bort.
Det er tid for handling, og vi skal bruke den krafta som ligger i norsk skole til fulle fremover.
Lasse Haugen
Parti- og gruppeleder Øvre Eiker AP
FLERE SAKER
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen
Er ordføreren i ferd med å abdisere fra å ta politisk styring?