19. september 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Lasse Haugen har laget dette innlegget om å være trygg.

Det skal være trygt i by og bygd

MENINGER: I begynnelsen av august fikk jeg en telefon fra en av gutta mine. Han var i Drammen sammen med kompisene. Det var en noe oppskaket gutt som ringte. Litt redd. Engstelig. For kompisen hadde blitt ranet. Truet til å sende penger via vipps. Dette skjedde i dagslys. På et sted fullt av folk. Ran heter det. Grov kriminalitet. Uakseptabelt, og dette skal og må stoppes.
Annonse

Bildet er likt flere steder i landet og mediene dokumenterer alt fra alvorlige voldshendelser til ran, knivstikking, narkotikaforbrytelser og skyting. Ofte, ikke alltid, kommer betegnelsen ungdomskriminalitet fram. Så, hvem er det som utfører dette? Som gjør by og bygd utrygt for folk?

Det er et faktum at det blir flere unge lovbrytere. Mange er under den kriminelle lavalderen, og vi ser at aldersgruppen 10- 14 år er hyppigere registrert i handlinger som har betegnelsen kroppskrenkelser. Samtidig er alvorlige voldshendelser i aldersgruppen 15-17 år på samme nivå som i 2019, altså før pandemien. Poenget er at vi som storsamfunn har fått et problem.

Annonse

Fremskrittspartiet liker å si, som vanlig, at «vi må kalle spade for en spade» og at vi må «koble ungdomskriminalitet til innvandring». Det hjelper lite at disse utsagnene nyanseres av både politiet, barneombudet og forskere på feltet. Mange av de barna og ungdommene som er involvert i ungdomskriminalitet, herunder handlinger som faller inn under kroppskrenkelse, ran og vold, er norske. Det vi ser, er et norsk problem.

Selvfølgelig skal vi reagere. Resolutt. Hurtig. Og ja, det skal være konsekvenser. Svaret er imidlertid ikke å senke den kriminelle lavalderen. Svaret er å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må jobbe langsiktig og kortsiktig. Forebygge på lang sikt. Reagere på kort sikt. Barn og ungdom som utfører kriminalitet i en eller annen form kommer gjerne fra levekår som ikke er tilfredsstillende. Det kan handle om omsorgssvikt. Vansker på skolen. Kulturkrasj.

Mange faller mellom barken og veden, og flere kjenner på avmakt og psykisk uhelse. Det henger sammen med lite mestring på skolen. Mangelfull oppfølging av foresatte, og sannsynlig for mye dødtid på fritiden. Dårlige levekår heter det. Ikke den hele og fulle forklaringen, men én av flere variabler.

For å få bukt med dette, så skal vi ikke gå i den fella og gjøre det til en konkurranse om hvem som er hardest i klypa. Fremskrittspartiet må gjerne ta et godt grep rundt spaden sin og generalisere og skape historier som medfører vrangbilder. Disse vrangbildene utvikler forutinntatte holdninger og avstand mellom folk, og gjør det definitivt ikke tryggere.

Arbeiderpartiet handler. Det skal bli flere politifolk i gatene. I budsjettet neste år styrker vi grunnfinansieringen av politiet med 2,4 mrd. Barn og ungdom som begår kriminalitet skal få raskere reaksjon og straffer som virker, og da er det effektuering av tiltak vi vet virker, og ikke lettvinte løsninger fra FrP.

Senkning av den kriminelle lavalderen er ikke svaret. Isolasjon og opphold på institusjoner er siste utvei. Vi må huske på at vi i mange tilfeller har med barn og gjøre. Det betyr ikke at konsekvensene skal bort. Men vi må vite at iverksatte konsekvenser fungerer. 

Jeg har en soleklar forventning til egen regjering om å skape helhet i dette arbeidet. Økonomi spiller en rolle, og med alle forslag til velmente tiltak og grep, så må det etterfølge en vilje til å satse de kronene dette koster, før det blir for kostbart.

Kommunene klarer ikke dette selv, og hvert fall ikke når bakteppet er skral kommuneøkonomi. Vi må tenke tverretatlig i mye større grad. I form av handlinger. Politi, skole, Nav, barnevern og BUF-etat må samhandle. Det er disse instansene som er i felten, og det vil i det videre arbeidet være klokt å lytte til «erfarne fjellfolk».

Frivilligheten må kjenne sin besøkelsestid. Det må skapes aktivitetstilbud og mulighet for likeverdig deltakelse der hvor folk bor. Foreldre må på banen. De må ta ansvaret sitt. Koble seg på barnet. Snakke sammen, og i fellesskap skape det «gode nabolaget». For å få til dette må det være noen som tar initiativ, og jeg kaster hansken til meg selv og alle lokalpolitikere rundt omkring i by og bygd. 

Guttungen min, dattera di og alle barn og ungdommer skal være trygge. De skal kunne ferdes i gatene i Drammen, Oslo, i Hokksund og på Modum. Treffe kompiser og venninner. Knytte vennskapsbånd, uten å måtte kikke seg over skulderen, eller være redd for å bli utsatt for vold eller ran. Punktum.

Lasse Haugen
Parti- og gruppeleder Øvre Eiker AP

Del:
Annonse