«To levende og en død» var ei bok med et lettere «kriminelt» tilsnitt skrevet av Sigurd Christiansen tidlig på 1930-tallet. Den leste skribenten i norskundervisningen på gymnaset for nøyaktig et halvt hundre år siden, og i dag – på selveste palmesøndagen, ble historien på mange måter gjentatt – denne gangen med tre rådyr og tre ettersøksfolk i hovedrollene.
Meldingene begynte å komme før frokost, og de lød på alt fra to til fem rådyr som var kommet innenfor viltgjerdet langs E134 ved Darbu. Rent geografisk skulle dyrene befinne seg et eller annet sted mellom Darbu og kommunegrensa mot Kongsberg, men et første søk på to-tre timer var forgjeves. Det ble gått langs gjerdet og brukt kikkert, men dyra var som sunket i jorda, og ettersøkerne reiste hver til sitt.
Så kl. 13.43 ringte telefonen igjen. Nå var dyra igjen lokalisert. Ny utrykning og også ved god hjelp av en bilist som vinka og pekte da han kjørte forbi, ble dyrene ganske raskt lokalisert. På samme tid var de to andre ettersøkerne varslet om to dyr nærmere Vestfossen, men dette var trolig to meldinger på de samme tre dyrene.
Det første som ble gjort, var å åpne alle de nærmeste dørene i gjerdet, men det fikk nok de sikkert vettskremte rådyra i liten grad med seg. De var svært urolige selv om mannskapene stod på god avstand. Gjentatte ganger gikk dyrene rett i gjerdet, og til sist kryssa de i stedet veien i full fart mellom biler i begge retninger. Ferden endte foreløpig rett i gjerdet på andre siden av veien. Det gikk så heftig for seg at det ene lammet – et bukkelam, rett og slett brakk nakken i sammenstøtet.
Geita kom seg under gjerdet, mens geitelammet dro langs gjerdet og unna i retning av ei bru hvor det var bom bråstopp. Over veien igjen i ei viss fart, mens påsketrafikken gikk ganske tett, og tilbake til der alle tre dyrene først ble sett. Der var døra i gjerdet nå åpnet, og veien til frihet var kort.
På sitt vis var dette en hendelse mange vil si at var vel så dramatisk og i alle fall ikke så langdryg som boka Sigurd Christiansen skrev for 90 år siden. Det var trist med bukkelammet som brakk nakken, men de to andre virket tilsynelatende friske og raske.
Sånn sett to levende og en død. Trist nok, men hva som kanskje er verre, er hvor dårlig – i betydningen sikker lokalisering, folk melder fra om situasjoner langs veien der vilt er involvert. I dag sitter sentralen for vårt distrikt i Tønsberg. Når du ringer 02800, havner du der.
Ingen kan forlange at vakta i Tønsberg skal være lokalkjent, men de som varsler, må merke stedet eller ha en så grundig beskrivelse av punktet som mulig der situasjonen fant sted. Det hjelper veldig godt med nøyaktig avstand til fastpunkter som veikryss, avkjøringer osv. Avstand til et slikt fastpunkt er spesielt viktig langs en hovedvei hvor det ofte kan være vanskelig både å få orientert seg og å få parkert for dem som skal ut å lete.
FLERE SAKER
Hokksund Byutvalg vil ta en aktiv rolle for lokalsamfunnet
Trafikkulykke på Gamle Kongsbergvei – to skadet
O helga natt – for en julekonsert