Kvinner rammes hardest av hets når de gamer

Annonse

– Jeg blir veldig lei meg når dette skjer. Men ekstra tøft er det de gangene jeg opplever å bli stående alene i hetsen, det føles ensomt og sårende. Det kan forsterke følelsen av hjelpeløshet og opplevelsen av at de andre aksepterer eller godtar hetsen, forteller Langø.

Tryggere med støtte fra andre
Nå fronter hun en kampanje som har som formål å motivere flere til å gjøre noe når vi er vitne til hets. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Amnesty International Norge og Catalysts står bak kampanjen.

Annonse

I NIMs rapport «Stille i møte med hets» fra 2023 fremkommer det at 84 prosent av befolkningen mener at vi bør gjøre noe om vi er vite til hets. Likevel gjør 56 prosent ingenting.

– Det er dette gapet vi ønsker å tette med denne kampanjen. Selv om dette er høyt på myndighetens agenda, er det til syvende og sist begrenset hva myndighetstiltak kan gjøre, og den triste sannheten er at vi kommer aldri til å klare å bekjempe all hets i samfunnet. Men vi kan sørge for at flere av de som utsettes for det, ikke blir stående alene, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Det er Langø helt enig i.

– Om noen grep inn, ville det gitt en følelse av støtte og trygghet, og vist at hets ikke tolereres. Det kan også styrke og bidra til at situasjonen oppleves som mindre overveldende for den som utsettes for hetsen, sier Langø.

Videre påpeker NIMs direktør at Veronicas historie gjør inntrykk:

– Det er vondt å bli utsatt for hets for identiteten sin når du driver med noe du elsker å gjøre, men det det forverres når ingen griper inn. De samme normene gjelder jo i den digitale som i den fysiske verden. Men omfanget hets i for eksempel spill, er mye høyere. Sånn kan vi ikke ha det, sier Mestad.

Ny norsk studie: Kvinner rammes hardest av hets når de gamer
På oppdrag fra Medietilsynet gjennomførte NTNU Samfunnsforskning AS nylig en studie om «toxic atferd» i gaming. Studien avdekket at både menn og kvinner opplever slik atferd når de spiller, men kvinner er mer utsatt for alvorlige former, som seksuelle kommentarer, stønning/seksuelle lyder og voldtekttrusler.

Resultatene viste at begge kjønn ble negativt påvirket følelsesmessig, men effekten var mest uttalt for kvinner, som også opplevde en reduksjon i selvfølelse.

En av forskerne bak studien, Beate Hygen, påpeker at:
– Hets og trakassering i gaming har blitt normalisert, og mange ser på det som «humor». Imidlertid viser både denne studien og internasjonale rapporter at slik hets kan ha alvorlige konsekvenser for de som rammes.

Flere årsaker til at folk ikke griper inn
Mestad peker på den såkalte «tilskuereffekten» som en viktig forklaring på hvorfor mange lar være å gripe inn i møte med hets. Denne oppstår når personer forblir passive i en situasjon der andre trenger hjelp, fordi følelsen av personlig ansvar for å gripe inn reduseres jo flere som er til stede.

– Dette er en helt forståelig menneskelig reaksjon, som vi må ha et bevisst forhold til når ubehagelige situasjoner oppstår. Ofte kan det bare være noe så enkelt som å vise omsorg og spørre vedkommende om det går bra i etterkant, sier Mestad.

Som en del av kampanjen har NIM, Amnesty og Catalysts derfor utviklet SOS-metoden, som gir tre strategier for hvordan vi kan gripe inn om vi er vitne til hets. I tillegg tilbyr Amnesty undervisningsopplegg om SOS-metoden og Catalysts arrangerer workshops som gir deltakerne mulighet til å trene på å gripe inn.

Om kampanjen
Kampanjefilmene er produsert av Bruno Kvae og Gard Aleksander. Bruno har nettopp vært med å starte selskapet Well Told, som er et «storytelling aigency» og Gard Aleksander arbeider primært med dokumentarfilmer. De står bak idé, konsept og produksjon av filmene.

Kampanjen er støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Bufdir, og består av videoer, workshops, undervisningsopplegg og en rapport om tilskuerintervensjon.

Annonse