Samtidig viser tallene i et tiårsperspektiv, en nedadgående trend i antall organdonasjoner i forhold til befolkningstall.
– Dette ser vi på med bekymring. Antallet organer som doneres i Norge synker. Dette er ikke gode nyheter når stadig flere får behov for et nytt organ. Akkurat nå venter nesten 600 nordmenn på å få livet tilbake, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.
Mens Norge ser en nedgang, øker antallet donasjoner i nabolandene Sverige, Danmark og Finland, der politisk vilje og bedre organisering har gitt resultater. Sekowski påpeker at Norge tidligere var et forbilde, men nå har våre naboland gått forbi oss.
I tillegg ser vi en halvering av donasjoner med metoden cDCD sammenlignet med 2023, fra 18 til 10 donasjoner. Denne metoden, som ble innført for få år siden i Norge, og muliggjør organdonasjon ved sirkulatorisk død, skulle gi flere donasjoner. Men foreløpig ser det ut til å gå feil vei. Til sammenligning har Sverige, som introduserte metoden omtrent samtidig som oss, i fjor 59 cDCD-donasjoner. Danmark og Finland ligger på 30-tallet. Og vi er altså nå på 10.
– Norske helsemyndigheter har ikke hatt organdonasjon høyt nok på agendaen over tid, sier Sekowski.
Han mener virksomheten i for stor grad har vært preget av ildsjeler og dugnadsarbeid på hvert enkelt donorsykehus, som også har gitt varierende resultater. Nå er det på høy tid at systemet blir profesjonalisert – og at vi kan ta tak i det store potensialet vi har her i Norge, skriver stiftelsen i en pressemelding.
– Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne vise til samme resultater som våre skandinaviske naboland, sier han.
I tillegg må enda flere nordmenn dele sitt ja – i form av samtale med pårørende og et Donorkort.
– Nordmenn er generelt positive til organdonasjon, men mange deler ikke dette ønsket med familien, eller fyller ut Donorkort, sier Sekowski. Dette kan føre til at familien sier nei ved dødsfall. Det er verdifulle organer som går tapt, sier Sekowski.
På den positive siden, har det vært en svært solid oppgang i antall nyredonasjoner fra levende giver. 71 ga en nyre til en slektning eller venn i fjor. Det er et kraftig byks fra 43 i 2023.
– Dette er oppløftende tall. Levende donasjon gir veldig gode resultater for mottaker, og donorene lever i all hovedsak godt i etterkant, og er fornøyde med å ha gitt en nyre. Dette er et solid bidrag til å få ned ventelisten, der majoriteten trenger nyre, sier Sekowski.
FLERE SAKER
SMS-svindel: Ser du forskjell på disse to meldingene?
Viltoverganger gjør livet enklere for vandrende elg
Konfliktrådet: Et effektivt tiltak som ikke brukes godt nok