Bøndene har begynt å sikre seg mot værskader

Annonse

– Det har skjedd mye positivt på bare to – tre år. Mange har nok tatt innover seg at dette er noe som kan ramme dem, og at det er behov for forebyggende innsats, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

I samarbeid med Agri analyse har Landkreditt fått utført en måling som viser hvor aktive bøndene er i arbeidet med å ruste seg mot et klima med mer styrtregn, flom, oversvømmelser og skred. 32 prosent svarer at de er så godt forberedt som det lar seg gjøre. 35 prosent oppgir at de har begynt prosessen.

Annonse

– Andelen som er godt forberedt har økt med et par prosent siden vi gjorde en tilsvarende måling i 2022. Men det store bykset ser vi i gruppen som oppgir at de nå har startet arbeidet. Her er økningen på mer enn 10 prosent, sier Syvertsen.

Kan ramme næringen hardt
Klimaendringer og uvær kan komme til å ramme landbruket hardt gjennom skade på avlinger, matjord, bygninger og infrastruktur i årene fremover, påpeker hun, og mener bøndenes arbeid med kartlegging av risiko og gjennomføring av tiltak på eget gårdsbruk bør ha høy prioritet.

– Å ta ned risikoen for slike skader er smart ressursbruk for den enkelte bonde, og i tillegg et viktig bidrag til å unngå prisøkninger på forsikring. Slik sett kommer egeninnsatsen hele næringen til gode, sier hun.

Grøfting og drenering er tiltak som er aktuelle på mange bruk, ifølge Ane Wiig Syvertsen. Slik klimatilpasning kan gi bedre avlinger og vekst. Det samme gjelder oppgradering eller utskifting av vanningsanleggene, fordi vi også må regne med hyppigere tørkeperioder.

Fant stort etterslep
Mer vind og uvær gjør også selve gårdsbygningene mer utsatt, og tilstanden på bygningsmassen er jevnt over ikke så god som ønskelig, ifølge Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.

– Ved befaring ser takstingeniørene ofte behov for utbedringer, og avdekker et betydelig vedlikeholdsetterslep, sier Helgesen.

For fem år siden gjennomførte bransjeorganisasjonen en intern måling blant medlemmer som tilbyr taksering av landbrukseiendom. Her anslo mer enn 56 prosent av de spurte at det generelle vedlikeholdsetterslepet ligger på mellom fem og 10 år. I overkant av 20 prosent mente etterslepet var enda større.

– Når dette etterslepet skal tas igjen, er det viktig å ta høyde for ny kunnskap om risiko for vær- og klimaskader, slik at utbedringer og oppgraderinger gjør bygningsmassen bedre i stand til å takle kommende utfordringer, sier Daniel Ø. Helgesen.

Vil ha med siste tredjedel
I følge den nye undersøkelsen fra Landkreditt er det fremdeles en tredjedel av bøndene som svarer nei på spørsmålet om de har gjennomført eller planlagt tiltak, eller krysser av for at de ikke er sikre.

– Denne andelen håper vi vil reduseres til null i løpet av de kommende årene, sier Ane Wiig Syvertsen.

Annonse