Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Det er et svar på jordbrukets krav om å øke inntektsmulighetene, redusere inntektsgapet til andre grupper og sørge for nødvendige investeringer.
Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa og alvoret i den økonomiske situasjonen.
I kravet løfter jordbruket inntektsnivået til alle bønder, samtidig som vi prioriterer små og mellomstore bruk for å sikre mangfoldet i landbruket. Tilbudet viser ikke interesse for å nærme seg jordbruket på dette punktet, og vil føre til fortsatt færre og større bruk også i Buskerud. Da går vi glipp av verdifulle ressurser til matproduksjon i bygdene.
Statens tilbud til bøndene er på 962 millioner kroner, mens jordbrukets krav var 2,1 milliarder.
I kravet ber vi om et kraftig inntektsløft, og det svarer ikke regjeringa på. Tilbudet tar ikke innover seg det økonomiske alvoret, det reduserer ikke inntektsavstanden til andre grupper, og er for altfor svakt til å skape framtidstro i landbruket.
Ingen ekstra investeringsmidler
Jordbrukets krav legger opp til en flerårig investeringspakke, for å møte kravet om løsdrift for alle storfe fra 2034. Regjeringa møter ikke dette, og har ikke satt av ekstra midler til investeringer i fjøs.
Tilbudet har ikke tatt inn over seg hvor stort behovet for investeringer i melk- og storfefjøs er. I realiteten vil dette være en nedbygging av små og mellomstore bruk. Det vil også ramme de mindre brukene i fjellbygdene i Buskerud.
Jordbruket vil nå gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.
Bondelaget kal lese dokumentet nøye, og vil melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Nå handler det om framtida til norsk landbruk.
Fylkesleder Håkon Haug Laa
Buskerud Bondelag
FLERE SAKER
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen
Er ordføreren i ferd med å abdisere fra å ta politisk styring?