KRONIKK: Miljødebatten må tilbake på sporet

Annonse

Samferdselssektoren står for en tredjedel av klimautslippene i Norge. Mest kommer fra veitrafikken, mye fra flytrafikken og noe fra sjøtransporten. Jernbanen er utslippsfri.

Eller for å være helt presis: Den delen av togtransporten i Norge som fortsatt går på diesel utgjør rundt 0,3 prosent av CO2-utslippene fra transport. Denne dieseldriften jobber vi for å fase ut.

Annonse

Køer skaper ikke verdier
Skal Norge nå sine internasjonale forpliktelser om å redusere klimagassutslipp, er satsing på jernbanen en naturlig del av løsningen.

Før koronaen så vi at transportbehovet stadig økte i og rundt våre større byområder. Der det bor flest folk gror veiene igjen av trafikk. Samtidig så vi en eksplosiv vekst i antall togreisende. Vi vet at mange av byområdene vil fortsette å vokse. Dermed øker trolig transportbehovet når pandemien er over og samfunnet er tilbake i normalt gjenge.

Det krever at Stortinget holder fast ved satsingen på kollektivtrafikk. Politikerne har satt et mål om at økningen i bilbruk i byområdene skal stoppes. Her skal trafikkveksten tas av mer sykling, gåing og kollektivtrafikk, for å redusere utslippene og for å effektivisere transporten. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å stå fast i bilkø. Da produseres det lite annet enn forurensning, energiforbruk og irritasjon.

3,3 millioner biler tar plass
Vi har registrert at enkelte debattanter mener at ny teknologi alene kan løse fremtidens transportbehov.

Vi sier ja takk til satsing på både nyvinninger og mer elektrisk drevet transport. Vi må imidlertid ikke stanse satsingen på toget som frakter mange mennesker samtidig – helt utslippsfritt og svært energieffektivt. Det gir jernbanen et klart fortrinn i områder med mange mennesker, og når gods skal transporteres over lengre distanser.

Skinnegående transport beslaglegger også mye mindre areal enn biltrafikken. Ingen har holdt av plass rundt i landet til ny infrastruktur. Derfor kan utbygginger ta både natur, dyrka mark, kulturminner og dagens bebyggelse. Store veier er mye bredere enn jernbanesporene. I tillegg bruker de rundt 3,3 millionene person- og varebiler i Norge mye plass til parkering. Det gjør jernbanen langt mer arealeffektiv enn veitrafikken.

Vi kutter stadig utslipp under bygging
En kan innvende at selv om det å kjøre tog er utslippsfritt, er det ressurskrevende å bygge jernbane. Det fører imidlertid til klimautslipp uansett hva som bygges, enten det er skinnegang, veier eller store bygninger. Størrelsen på anleggene og beliggenheten bestemmer også volumet av klimagasser.

Vi jobber kontinuerlig for å redusere utslippene. Vi bruker den minst forurensende betongen. Under planleggingen kutter vi ned på lengden av bruer og tunneler, for å redusere materialbruken. Vi stiller stadig strengere krav til utslipp på anleggsplassene og vil elektrifisere dem i løpet av få år.

Vi deltar i forskningsprosjekt med mål om å redusere bruken av sement til grunnstabilisering. Vi stiller samtidig strengere miljøkrav i våre kontrakter til entreprenørene – og opplever at leverandører kutter mer i klimautslippene enn vi forventer.

Samtidig leter vi etter løsninger som sørger for at avtrykket fra jernbanen blir stadig «grønnere». I Drammen skal vi eksempelvis dekke perrongtaket på den nye stasjonen med solcellepanel. Dermed får vi en helt ren kraftproduksjon som sørger for hele stasjonens strømforbruk, og mere til.

Når jernbanen står ferdig, kan folk og gods fraktes på skinnene utslippsfritt. Slik «betales» byggetidens miljøgasser raskere ned i et klimaregnskap. Det gjør jernbanen uslåelig på bærekraft.

Sats på miljøet, sats på jernbane!
Norge står foran noen store utfordringer i tiden fremover. Vi skal redusere våre utslipp fra bruken av fossilt drivstoff med opptil 55 prosent innen 2030. Veisektoren, luft- og sjøfarten bruker store ressurser for å «avkarbonisere» sine sektorer fram mot 2050.

I dag transporteres om lag 14 ganger flere folk og 10 ganger mer gods på veiene, enn på jernbanen. Vi er helt avhengig av et godt utbygd veisystem i Norge, både til privatbilisme og yrkestrafikk. Bane Nor ønsker gode, raske og effektive transportårer i hele landet. Mange steder må veiene sørge for transporttilbudet, andre steder kan jernbanen være effektiv, og på trafikkerte strekninger trenger vi begge deler.

Biltrafikken har imidlertid noen store miljømessige utfordringer, sammenlignet med skinnegående transport. De er det viktig å være klar over:

• Nye beregninger viser at dekkslitasje, bremsestøv og veislitasje slipper ut over 8.000 tonn mikroplast hvert år. Det er 40 prosent av Norges totale mikroplastutslipp, som spres i havet og utover landjorda.

Jernbanen har ingen slike utslipp.
• Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensing gjennom eksos, slitasjepartikler fra veier, bildekk og bremser. I Norge mister vi totalt 15.200 friske leveår – hvert år – på grunn av svevestøv.

Jernbanen påvirker ikke luftkvaliteten. Her oppstår det også slitasje fra skinnegangen, men den blir liggende i sporet.
• Veivedlikehold gir utslipp av over 250.000 tonn kjemikalier og salt hvert år. Det påvirker vann og vassdrag flere steder i landet.

Jernbanens kjemikaliebruk er 4.000 liter glyfosat årlig. Vi har streng kontroll med bruken av stoffet, og jobber for å holde miljøpåvirkningen til et minimum.
• Veitrafikken står for 60 prosent av energien som brukes i transportsektoren.

Togene bruker en prosent og effektiviserer stadig energibruken.

Kort oppsummert: Jernbane er den mest klima- og miljøvennlige transportformen. Det vil den fortsette å være etter det grønne skiftet og i uoverskuelig fremtid.

Gorm Frimannslund
Konsernsjef i Bane Nor

(Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statkraft, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, regjeringen.no)

Annonse