KRONIKK: Frykter at menn lider i stillhet etter kreftsykdom

Annonse

1. november startet Kreftforeningens kampanje «Menn snakk om det». Målet med kampanjen er å oppfordre menn til større åpenhet om egen helse. Årets tema er senskader etter kreftbehandling, som vi opplever at det snakkes for lite om – spesielt blant menn.

Kreftforeningen frykter at menn lider i stillhet etter kreftbehandling. Enten fordi de ikke snakker om senskadene sine, eller fordi de rett og slett ikke forstår at plagene de har er senskader etter kreft.

Annonse

Stor overvekt av kvinner
Ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, er bare 30-40 prosent av pasientene som henvises menn. Men det er ingen grunn til å tro at de har mindre plager enn kvinner.

Leder av senteret, Cecilie E. Kiserud, tror mange menn ikke er klar over risikoen for senskader etter kreftbehandling, og derfor ikke gjenkjenner symptomene og setter dem i sammenheng med kreftsykdommen eller behandlingen. Det kan bidra til at menn snakker mindre om plagene og i mindre grad søker hjelp som rehabilitering, samtalebehandling og gruppetilbud.

Senskader kan gi uspesifikke og diffuse symptomer som for eksempel energiløshet, tretthet, slitenhet og konsentrasjonsproblemer. Dette er plager kvinner kanskje er flinkere til å sette ord på.

Hun påpeker at både Brystkreftforeningen og Gynkreftforeningen har hatt fokus på senskader de siste årene, noe som nok har bidratt til økt kunnskap blant disse gruppene av kreftoverlevere.

Også Kreftforeningens egen rådgivningstjeneste opplever en stor overvekt av henvendelser fra kvinner. Under 30 prosent av de som kontakter rådgivningstjenesten er menn.

Etter den første Menn snakk om det-kampanjen i fjor, opplevde vi en midlertidig økning i henvendelser fra menn. Det viser at det er behov for oppmerksomhet rundt dette temaet, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Tabubelagt og flaut
I fjor fokuserte vi på seksuell helse etter kreftbehandling, og sterke forbilder som Bjørn Einar Romøren og hans «kreftkompis» Kristian Jørgensen delte raust av sine erfaringer. Det er tydelig at det traff et umettet behov, og denne kampanjen er derfor kommet for å bli. Åpenhet skaper samhold, forebygger ensomhet og fjerner skam. Og åpenhet kan gi menn den hjelpen de trenger.

Romøren og Jørgensen mener det er mye som oppleves tabubelagt og flaut for menn etter kreft, og forteller at de er blitt møtt av mye takknemlighet for sin åpenhet. 

– Vi stiller opp fordi vi ser at det gir andre noe, men det gir også oss en boost, sier Bjørn Einar Romøren.

Romøren og Jørgensen fronter kampanjen også i år. I tillegg har Jon Niklas Rønning sammen med Trond Hanssen skrevet en sang om alt menn snakker om – så lenge de kan unngå å snakke om det som er aller viktigst. Sangen har Rønning dedikert til farfaren Jon Rønning, som døde av kreft et år før han ble født.

– Farfar døde fordi han ikke snakket om det. Han ville ikke bry legen eller familien, og fortalte ingen om de voldsomme smertene. Da han fikk kreftdiagnosen, var det for seint, sier Jon Niklas Rønning.

Fakta om menn og kreft:
– 35.515 personer fikk en kreftdiagnose i Norge i 2020, 19.223 menn og 16.292 kvinner ble rammet. Dette er noe høyere enn i 2019.

– De vanligste kreftformene blant menn er prostatakreft, lungekreft, tykktarmskreft, blære, nyrebekkens- og urinveiskreft og hudkreft.

– 3 av 4 overlever kreft. Etter avsluttet behandling er forventningene fra både pasienter og pårørende ofte at helsen skal være som før, men slik er det ikke for alle. 1 av 3 får senskader.

– Senskader defineres som bivirkninger og helseplager som sannsynligvis skyldes kreftsykdommen eller behandlingen, og som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling. Noen kan oppleve at senskader oppstår 20–30 år etter avsluttet behandling. Har du hatt kreft som barn, kan senskadene oppstå så sent som 30–40 år etter avsluttet behandling.

– De alvorligste senskadene er ny kreftsykdom (sekundær kreft) og hjerte- og karsykdom. Vanlige senskader er fatigue (utmattelse), hetetokter, nedsatt fruktbarhet, kognitive utfordringer, problemer med tarm og urinveier, lymfødem, nerveskade og nedsatt muskelkraft og bevegelighet.

Annonse