Morten Wold: Vil ha mer politisk forståelse for motorhistoriske sentre

Annonse

– Etter at jeg besøkte Norsk Motorhistorisk Senter på Burud i Øvre Eiker tidligere i år, og ble oppmerksom på det fantastiske arbeidet som der legges ned, var det viktig for meg å få med en merknad om motorhistoriske kjøretøy i familie- og kulturkomiteens statsbudsjett for neste år, sier stortingsrepresentant Morten Wold (FrP)..

– Vi la inn en merknad, og fikk med oss Høyre. Det er imidlertid skuffende at ingen av de andre partiene i familie- og kulturkomiteen valgte å støtte merknaden. Dette er en anerkjennelse av det motorhistoriske miljøets arbeid og den historiske betydningen av dette miljøet. En slik merknad gir signaler og anerkjennelse, det er derfor trist at regjeringspartiene AP og SP, samt SV og Venstre, som også sitter i komiteen, velger å stå utenfor, sier tidligere medlem av familie- og kulturkomiteen, Morten Wold.

Annonse

For selv om han har byttet til Helse- og omsorgskomiteen på stortinget, mener han det er synd at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som har lokale stortingsrepresentanter i området, ikke støtter merknaden.

– For Fremskrittspartiet er det viktig å anerkjenne det motorhistoriske miljøet, og det vil vi følge opp videre, sier Wold.

Her er merknaden:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til den betydning motorhistoriske kjøretøy har hatt for utviklingen av vårt samfunn og infrastruktur. I denne sammenheng er det viktig at forholdene også for disse tilrettelegges slik at denne kulturen og kjøretøyene kan holdes vedlike og blir bevart for ettertiden.

Disse medlemmer registrerer at det i dag er 150 klubber med ca. 50.000 medlemmer, som med stor dugnadsinnsats arbeider for ivaretakelse av denne kulturarven. Ivaretakelse av slike kjøretøy byr på særskilte utfordringer.

Disse medlemmer foreslår at det etableres en dialog med de miljøer som representerer motorhistoriske kjøretøyer innen Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber slik at utfordringene kan løses i samarbeid med riktige fagmyndigheter.

Gamle biler må ha riktig bensin
Gamle biler er som gamle folk – de liker det vante. Og her snakker vi om bensin. Biler som er eldre en 1998-modeller bør nemlig kjøres på 98-oktan, men det er det langt fra alle bensinstasjoner som tilbyr lenger.

Jan Roger Sand Olsen er leder for Norsk Motorhistorisk senter på Burud. Han støtter initiativet til Morten Wold og hadde håpet på bedre forståelse fra andre politikere. For dette handler om vi skal kunne se bilparader med gamle biler, eldre som kjøres på turer fra blant annet Eikertun og ikke minst være med på store begivenheter i folks liv.

– Nyere biler har ikke noe problem med å kjøre på 95-oktan som er tilsatt etanol. Men eldre biler bør kjøres på 98-oktan. Etanoltilsetningen gjør at bensinen tærer på slanger og andre deler – spesielt under lagring. Og myndighetene har planer om å blande inn mer etanol og det gjør situasjonen enda verre. Tæring på bensinslanger kan føre til brann og tap av uvurderlige historiske klenodier. Som kjent brukes veteranbilene stort sett bare om sommeren og står parkert hele vinteren, sier han.

Det er ikke første gang motormiljøet på Burud tar opp denne saken og gjennom flere valgkamper de siste årene, har politikere besøk stedet og vært enige i at problematikken rundt drivstoffet må la seg løse.

Det er riktignok flere bensinstasjoner som tilbyr 98-oktan. YX på Bråtebakken er en av dem. Også flere Esso- og Shell-stasjoner har fortsatt denne bensintypen, men ifølge Jan Roger blir det stadig vanskeligere å gjøre det de ønsker mest – nemlig å kjøre lengre turer med sine veteranbiler om sommeren.

Og selv om det motorhistoriske miljøet er stort i Norge, er det ikke snakk om forurensning av formater. De aller fleste kjører godt under 100 mil i året.

Parader og arrangementer
Morten Wold mener det bør legges til rette for at de eksempelvis kan kjøre i parader og kortesjer om det er store arrangementer i såkalte bilfrie soner i de større byene, så lenge dette er regulert og skjer i et avgrenset tidsrom.

Wold sier også at mange av disse bilene er klenodier som har vært med på å forme norsk bilkultur i mange år.

– Miljøet trekker til seg veldig mange mennesker, mange av dem lever ut store deler av sitt sosiale liv i disse miljøene. Kunsten å formidle kunnskap og lære opp nye generasjoner i å ta vare på eldre bilmodeller gjennom istandsetting, restaurering, foredling og gjenbruk er også innenfor det vi må kunne gi ordet bærekraftig, noe som mange er veldig opptatt av i dag, sier han.

Drift selv i et korona-år
Det motorhistoriske senteret på Burud har gjennom pandemien holdt dørene åpne hver onsdag slik de pleier. Men alt av arrangementer og kjøreturer med andre har de måttet avlyse, men 17. mai som ett av noen få unntak.

Klubben har tidligere samarbeidet med venneforeningen på blant annet Eikertun og tatt med eldre ut til Sundhaugen i gamle staselige biler som vekker minner tilbake til den gang dagens eldre var unge.

Ifølge Jan Roger har de også hatt flere kvelder hvor eldre og demente har besøkt Burud og sett på de tusenvis av gamle gjenstandene som finnes her sammen med biler og andre kjøretøy. Dette er besøk som virkelig vekker mange minner og som de eldre setter stor pris på.

– Jeg håper virkelig at denne pandemien snart blir til å leve med og at vi kan ta opp normal aktivitet og tilby turer til flere aldersgrupper den kommende sommeren. Vi har som sagt hatt folk fra Eikertun, men også andre sykehjem i distriktet her har fått gleden av å kjøre med oss, sier han.

Annonse