For mange sliter med å mestre livene sine sjøl. Det offentlige fellesapparatet må tre inn og hjelpe. Det involverer skole, barnehage, familiesenteret, barnevernet, helse og omsorg, team for psykisk helse og rus og tiltak rettet mot ungdom. Dette er de profesjonelle virkemidlene vi har. Men ofte kommer tiltak for seint og er for dyre.
Utenforskap som fenomen finner vi i mange livsfaser og områder i samfunnet. Det er en utfordring for den det gjelder og for de kommunale budsjettene. Som et ekstremt eksempel bør antagelig hendelsene både på Kongsberg og Utøya knyttes til utenforskap. Så finnes det mange andre, som mobbing, inaktivitet, ensomhet, fattigdom og manglende integrering. Et felles mål må være å få alle med.
Tidlig innsats og jobbing på tvers av fagetater er blitt vanlige begrep som det er all grunn til å tro på. En arbeidsform som det nå jobbes aktivt med i kommunen. Årvåkenhet, for å prøve å oppdage problemer så tidlig som mulig. Dele informasjon og spille sammen.
«Vi så det allerede i barnehagen!» var tittelen på et foredrag jeg hørte. Eller jeg låner slagordet til Lions: «Det er bedre å bygge barn, enn å reparere voksne!» Det vi må tro på er at hvis så mange som mulig blir integrert i lokalsamfunnet tidlig, forhindrer det et mulig utenforskap som forplanter seg videre i livet. Det er fullt mulig å bli født til utenforskap, og det er fullt mulig å dø med det.
Vi har forskning nok. Det er rapporter nok, og vi har kunnskap nok. Det handler om å finne metodikken for den preventive utførelsen. Jeg tror på at den beste metodikken er et samspill mellom den profesjonelle delen, som er kommunal, ofte på dagtid, og den frivillige delen i lokalsamfunnet, ofte på fritid og kveld.
Målet må være å få alle med tidlig. «It takes a village to raise a child» er et uttrykk. Og det er det dette handler om. Sannsynligvis lykkes vi ikke med dette før kommunens ansatte samspiller enda bedre med lokalsamfunnet og frivilligheten. Vi må se hele individet, fra morgen til kveld. Vi er ganske gode på dette allerede – vi ble jo nominert som årets frivillighetskommune rett før jul. Men vi kan bli enda bedre.
Vi er heldige her på Øvre Eiker. Vi har seks relativt oversiktlige tettsteder som utgjør kommunen. Her fungerer idrettslag, foreningsliv og grendeutvalg . Og her er barnehager og barneskoler, med aktive og kompetente foreldreutvalg. Nøkkelen til å fange opp bekymring tidlig, ligger her, med samspillet med kommunen og lokalsamfunnet der folk lever sine liv.
Heldige er vi og, da et samlet kommunestyre står bak å sette i gang et pilotprosjekt rundt ett av disse tettstedene, hvor målet er å utvikle en ny arbeidsform, en ny arena med tettere samarbeid mellom de profesjonelle kommunale tjenestene, og den lokale frivilligheten.
Administrasjonen i kommunen har fått i oppdrag av politikerne om å ta rollen som tilrettelegger for denne arenaen og utvikle samspillet. Om dette skulle koste noen penger må det ses på som ei investering. Målet er å forhindre dyre reparasjoner ved for sein innsats, som gir dårlige liv for den enkelte og store kostnader for kommunen. Lykkes vi med dette, finner metodikken, og det kunne breddes ut til alle tettsteder, tror jeg effekten er så stor at kommunen kunne lånt penger for å gjennomføre det. Ingen annen investering hadde gitt større avkastning.
Kanskje kan vi teste ut noen grenser som åpenbart er knyttet til norsk kultur og væremåte? Må vi senke terskelen for å bry oss? Hva skal til for at vi lettere tør snakke om det som er vanskelig, løfte det fram? Målet er å løfte flest mulig inn i det aktive samfunnslivet i arbeid og fritid. Utenforskap som fenomen vil nok være der i noen grad, men målet må være å redusere det mest mulig.
Alle konstruktive tanker er ikke tenkt, og med kommunens visjon – Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker, har jeg stor tro på at vi skal få til dette. Øvre Eiker har, sammenlignet med mange andre kommuner, kommet langt i samspill med innbyggerne, og nå skal vi strekke oss litt lenger.
Ordfører Knut Kvale
Øvre Eiker kommune
FLERE SAKER
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen
Er ordføreren i ferd med å abdisere fra å ta politisk styring?