Det er ennå ikke gjennomført noen fullskala evaluering av den tragiske skredulykken i Gjerdrum 30. desember hvor sju personer omkom og tre fortsatt er savnet. Imidlertid har brannsjefene Anders Løberg og Arne Stadheim i Øvre og Nedre Romerike brann og redning påpekt forbedringspunkter.
Brann- og redningstjenesten er lokalt eid og organisert. Det er denne tjenesten som sørger for trygghet og beredskap i alle lokalsamfunn over hele landet. Det er kommunene som har ansvaret for denne samfunnskritiske tjenesten, og det er på mange måter også tjenestens styrke.
To tredeler av de 12.000 ansatte i brann og redning jobber deltid. Det vil si at de har hovedjobber som lærere, rørleggere, sykepleiere og annet, og rykker ut når alarmen går. De som jobber i brann og redning er godt kjent i sine lokalmiljøer, og er derfor ofte første nødetat på plass ved ulykker og andre hendelser. Brann- og redningstjenesten har de siste årene løst stadig flere oppgaver til støtte for både ambulansetjenesten og politiet.
Selv om det lokale eierskapet er en styrke for brann og redning, kan det være en hemsko ved større hendelser som i Gjerdrum. De to brannsjefene på Romerike etterlyser regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer som kan tre støttende til ved hendelser som er for store til at den enkelte brann- og redningstjeneste kan håndtere dette alene eller i samarbeid med naboen.
Politiet har allerede en slik styringsstruktur med regional og nasjonal støtte gjennom politidistrikter, mens helsetjenesten har det samme gjennom helseforetak og direktorater. Dette er fraværende i brann- og redningstjenesten.
Den operative krisetjenesten Urban search and rescue (USAR) er et godt eksempel på en ressurs som var avgjørende i skredulykken i Gjerdrum. Dette er i dag utviklet, finansiert og drevet av lokale brann- og redningstjenester. Slike ressurser burde åpenbart vært finansiert og koordinert nasjonalt.
Samfunnsbedriftene Brann og redning, som organiserer Øvre og Nedre Romerike brann og redning og en rekke andre brann- og redningstjenester, har vært i løpende kontakt med både Stortinget og regjeringen om en rekke problemstillinger. Vi har bedt om en gjennomgang av blant annet struktur, organisering, størrelse på enheter og kompetanse i tjenesten.
Den forrige stortingsmeldingen om brann og redning er fra 2008. Det er på tide med en ny helhetlig gjennomgang av tjenesten. Vi ble forespeilet at mye av dette skulle bli behandlet i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som kom i høst.
Selv om regjeringen varslet en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom nødetatene, tok den ikke opp de overordnede utfordringene for brann- og redningstjenesten. Vi ber derfor regjeringen om en egen stortingsmelding for brann og redning.
Skredulykken i Gjerdrum skjedde i en del av landet hvor det er korte avstander til mye kompetanse og mange ressurser. Vi tør ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis avstandene var langt større.
Det er i slike situasjoner at behovet for nasjonale og regionale støttesystemer og strukturer er viktige. Vi vet ikke hvor eller når den neste store ulykken rammer et lokalsamfunn. Det eneste vi vet er at den garantert vil komme. Da bør ikke brann- og redningstjenesten bare være avhengig av lokale ildsjeler, men ha tilgang til regional og nasjonal støtte og koordinering.
Øistein Gjølberg Karlsen
Samfunnsbedriftene Brann og redning
FLERE SAKER
Vi må kjempe for bedre psykisk helse i skolen
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen